Lazans pour Swen a Domisil oubyen ‘Seychelles Home Care Agency’ in ofisyelman lanse yer dan en pti seremoni dan ‘lobby’ Unity House, blok A, premye letaz.
Sa seremoni ti osi vwar louvertir son bann nouvo biro ki enpe i trouve dan sa blok e lezot dan blok B sa batiman.
Sete Minis pour Lazenes, Spor ek Lafanmir, Marie-Celine Zialor, ek sef egzekitif sa lazans, Daniel Kallée, ki ti ganny loner pour koup riban pour ofisyelman mark lansman sa lazans e louvertir sa bann biro.
Sa zes senbolik koup riban ti swiv devwalman plak sa lazans par Minis Zialor ek tyermenn bord sa lazans, Celine Malbrook, e devwalman logo par Msye Kallée ki ti fer pli boner.
Seremoni ti fer dan prezans sef egzekitif pour Lazans Proteksyon Sosyal, Brenda Morin; sef egzekitif Konsey Nasyonal Lazenes, Albert Duncan; sef egzekitif Konsey Nasyonal pour Zanfan, Yasmin Umarji; serten ‘home carers’ e serten parmi bann ki ganny swen kot lakour; bann travayer sa lazans, parmi lezot envite.
Apre plizyer lannen ki i ti ganny etabli konman en ‘scheme’ an 1987 pour donn servis swen lon-term bann dimoun aze, bann ki otreman kapab, adilt osi byen ki bann zanfan, Lazans pour Swen a Domisil ti ganny rekree anba lalwa Swen a Domisil an 2022 (Seychelles Home Care Agency Act 2022) ki ti pran lefe an Zanvye 2023.
Sa i fer ki a en moman, ladministrasyon swen kot lakour ki ti avek Minister Lasante ek Devlopman Sosyal sa letan, ti bouz kot Lazans Byennet Sosyal, ki aprezan koni konman Lazans pour Proteksyon Sosyal, ziska ki en lazans ti ganny met anplas pour ladministrasyon progranm swen kot lakour.
Apre plizyer lannen defayans ki enkli labi, ti annan demars an 2022 pour pli byen administre e donn en servis swen kot lakour pli profesyonnel e modern e se la ki ‘Seychelles Home Care Agency Act 2022’, ti ganny pase dan Lasanble Nasyonal.
Fodre fer remarke ki sa lazans pe deza fer son travay depi Mars 2023 avek en nouvo lelan ek bann nouvo inovasyon ki pou asire ki sa servis i pran en lot lankadreman. Sa se pour garanti ki bann ki resevwar en servis avek en travayer swen a domisil i ganny enn ki pran kont zot bann bezwen pa zis fizik, me emosyonnel, sosyal e spirityel.
Dan son ladres, Madanm Malbrook ti dir ki zot pe deza vwar atraver sa lazans, en meyer lankadreman pour bann ‘home carers’ kot zot pour resevwar profesyonalizasyon ki pou sirman donn valer sa servis ki zot ofer.
“Anmenmtan, nou anvi travay dir pour redwir okenn labi lo sa servis e nou kont lo langazman bann ‘carers’ pour asire ki zot pran sa travay me osi bann nouvo linisyativ ki pe vini o serye,” i ti fer resorti.
Madanm Malbrook ti dir ki zot kont lo sipor tou bann partener gouvernmantal, prive e osi sosyete sivil pour ede anmenn sa transformasyon dezirab dan sa servis.
Lo son kote, Msye Kallée ti dir ki koze deor ti lo en servis swen kot lakour ki pa ti a la oter e en servis ki petet in sibir bokou labi.
I ti fer remarke ki par kont, in annan bann ‘home carers’ ki’n donn en servis ki nob, zot in pran swen avek sa enn ki ti bezwen zot latansyon e ki zot bezwen ganny salye pour sa.
“Me la, sa letan in arive kot nou pe al travay avek bann nouvo polisi ek vizyon gouvernman, pour fer ki swen kot lakour i ganny en nouvo stati. Menm si sa servis in egziste pour bokou lannen, e in pran plizyer laform, pour premye fwa depi son legzistans i aprezan annan en lalwa ki gouvern sa servis e rol Seychelles Home Care Agency se pour fer sir sa servis i reste dan sa lankadreman legal ki sa lalwa i donnen,” Msye Kallée ti dir.
Msye Kallée ti dir ki parmi bokou lezot travay ki zot pe konmans fer dan limedya se en legzersis pour anrezistre tou bann ‘carers’ ki deza aktiv. I annan anviron 3400 ‘carers’ ki anrezistre avek sa lazans ki pe donn swen anviron 3300 ki bezwen sa led.
“Nou anvi ki servis i targete, ki kan sa ‘carer’ i antre kot lakour i konnen egzakteman kwa ki bezwen son resipyan. Me nou osi oule fer sir ki okenn form labi lo sa servis i ganny eliminen,” Msye Kallée ti dir.
I ti remersye zesyon Lazans pour Proteksyon Sosyal ki’n travay pour plizyer lannen avek sa servis e lezot dimoun pour zot led, gidans ek sipor kan ti neseser.
Dan en entervi avek medya, rezistrater prensipal kot sa lazans, Medline Freminot, ti dir ki sa nouvo devlopman in anmenn plis lespas ek konfor dan en kondisyon prive pour tou bann kliyan ki pou vin rod zot servis.
“Diferans la se ki bann servis i pli spesyalize akoz avan nou ti en sel seksyon kot nou ti fer lanrezistreman ek vizit ki klase anba ‘monitoring’ ansanm. Me la i separe kot en group i fer lanrezistreman e en group ki fer ‘monitoring’. I fer ki i pou annan plis vizit ki pou ganny fer dan lakour kot bann dimoun ki pe ganny ou bezwen swen,” Madanm Freminot ti dir.
Se artis Urny Mathiot ki loter logo pour Lazans pour Swen a Domisil e dan son leksplikasyon avek lodyans, i ti dir ki in anvi anmenn en laspe vivan kreolite dan sa logo, en kouler nasyonal ki montre en lakaz avek en larsitektir kreol pe ganny pran swen par de lanmen, anglobe dan en lanvironnman tropical.
Seremoni ti fini avek en vizit dan tou bann biro. Lazans pour Swen a Domisil i annan antou 25 travayer dan son bann biro kot Unity House ek son biro kot Pension Fund Complex, Grand Anse Praslin.
Sete seminaris Brian Toulon ki ti donn benediksyon sa lazans.




